Hvorfor må livet være så sinnsykt vanskelig å forholde seg til? Jeg takler ikke at jeg skal endre verdens- og livsperspektiv to dager på rad!
I går var det
denne artikkelen som bare fikk meg til å innse hvor små og ubetydelige vi egentlig er. Dette utløste en flom at filosofiske spørsmål som jeg postet på twitter* som igjen utløste at jeg fikk to nye følgere. Jeg hadde vel egentlig trodd at det motstte skulle skje.
I dag, eller nå i kveld for å være presis, var det en samtale med mamma og foreldrene til en gutt i klassen til lillebroren min som vi var på besøk hos. Vi snakket om utdannelse, og jeg fortalte at jeg skal søke Arkitekthøyskolen i Oslo. Faren sa noe om at det var så fint at jeg hadde en så konkret plan selv om jeg er så ung. Jeg innså også at illusjonen jeg har hatt om at før i tiden så visste alle hva de skulle studere da de gikk ut av videregående er helt feil. Ja, det er sinnsykt mange som studerer media og går på folkehøyskole og andre ting fordi de ikke helt vet hva de vil studere, men det var sånn før i tiden også. Det var bare at da var det ikke like mange muligheter, så man måtte bare velge et ordentlig studie med en gang om man skulle studere. Tror jeg, da. Hele dette fikk meg til å lure på om det å ha en plan (i denne sammenhengen; for hva jeg skal studere) stenger ute impulser og idéer. Hva om jeg ikke får utforsket ting, sett verden eller gjort masse episk før jeg blir gammel og grå?
Tenåringsangst!
* En liten oversikt for spesielt interreserte over hva jeg twittet:
- Blir både fascinert og redd på samme tid. Tenkt hvor små og ubetydelige vi egentlig er.
- Mitt verdensperspektiv ble nettopp snudd på hodet.
- Begynner å lure på om universet er for sinnsykt og abstrakt til at det er noe poeng i å leve et normalt liv. (Hva nå enn normalt er.)
-
Vil dette si at et menneskeliv kun gir mening fordi det finnes andre mennesker?
- Hey, det betyr jo på en måte at det viktigste i verden er kjærlighet. Nå ble ting litt mindre abstrakte.
- Men universet som konsept i forhold til menneskets eksistens er fortsatt ufattelig. (Beklager all filosofitweetingen. Ble bare litt satt ut)
- Vent litt, motsa jeg meg selv nå?
- Hitchhikers Guide to the Galaxy har rett! Man må ha spørsmålet for å forstå svaret på hva meningen med livet er!
-Betyr dette igjen at religion kan sees på nærmest som en fornærmelse av livet, universet og alt?
Og fortsatt var det flere ting jeg satt og tenkte på, men som jeg valgte å ikke dele med verden. Jeg regner med at folks interreser for hva jeg tenker om universet, menneskeheten og meningen med livet desverre er begrenset.
P.S. Beklager eventuelle skrivefeil. Det er seint og jeg er egentlig ganske trøtt.